Kven var Jonas Wessel Crøger?
Jonas Crøger var ein ukonvensjonell mann, som kom frå ein ukonvensjonell heim. Han vart fødd i Heddal (Buskerud) i 1807, der vaks han opp på prestegarden. Det var ein kultivert heim med eit innhaldsrikt bibliotek. Faren var svært aktiv i sitt virke som sokneprest, men var mest kjent for å vere ein stor original, til dømes handla ofte preikene hans om alt anna enn religion. Om fru Crøger skriv historikaren H. G. Heggtveit at ho var «særdeles begavet, dyktig og fint dannet […] med mange interesser og kundskaber». Crøger hadde fleire eldre søstrer, som for ein stor del vart utdanna heime. Han såg at søstrene hadde liten tilgang til utdanning og yrkesliv. Ei av søstrene hans arbeidde som lærar, men kunne ikkje ta lærarseminar. Seminara var ikkje tilgjengelege for kvinner.
Jonas valde òg å studere teologi. Hans første utnemning etter studiene, i 1833, var som personalkappelan i Aurland. Der vart han òg den første ordføraren. Då han skreiv brevet til formannskapet i Leikanger var han personellkapellan i Bergen, det vil seie at han var assistent for soknepresten. Han prøvde å slå seg fram på ulike andre område, men han fekk ein del motgang. Jonas Crøger kan beskrivast som ein moderne mann, og landbruksskular var ein del av det moderne Noreg som vaks fram på denne tida.
«Det store hamskiftet» og landbruksskulane
I 1842 gjorde Stortinget eit vedtak om økonomisk støtte til landbruksskular. Forslaget kom frå representant Røkkum, som sjølv hadde gått på Sem, den første landbruksskulen i landet. Opprettinga av landbruksskulane kan vi sjå som ein del av «det store hamskiftet».
På 1800-talet skjedde det ei endring frå sjølvbergingssamfunn til eit marknadsorientert jordbruk. Det var fokus på spesialisering, ny teknologi, og kunnskap – generelt alt som effektiviserte jordbruket. Frå midten av 1800-talet skaut denne prosessen fart, og landbruksskulane bidrog til dette «hamskiftet».
Talet på landbruksskular auka sterkt etter at staten innførde ordninga med økonomisk støtte, men dei fleste skulane varte ikkje lenge. Crøger skriv i brevet at han hadde søkt om støtte, men han var avhengig av elevbetaling, og eit visst antal elevar for at prosjektet kunne verte ein realitet.
Vi veit ikkje kor mange andre brev Jonas Crøger skreiv om skuleplanane sine. Vi veit ikkje om prisen, 60 speciedaler per elev, var for høg, eller om det var andre grunnar til mangel på interesse for skulen. Det som er sikkert er at planane Crøger presenterte ikkje likna nokon skule som allereie var i drift.
Læreplanen
Jonas Crøger ønska å starte ein jordbruksskule for jenter og gutar. Elevane måtte vere over 18 år, og skulen skulle vere toårig. Slik skulen vert skildra, liknar den på ein vidaregåande skule, og har eit omfattande curriculum. Dei fleste faga skulle vere felles for jenter og gutar, men gutane skulle få undervisning i «jorddyrkning», mens jentene «meddeles undervisning i husholdningsvæsenet». Begge desse faga inneheldt fleire underkategoriar. Både jenter og gutar skulle derimot ha undervisning i «haugedyrkning», og lære om korleis dei skulle behandle frukt og bær.
Følgande felles fag sto på læreplanen:
- Religionen,
- Modersmaalet (Norsk),
- Historien,
- Jordbeskrivelsen (geografi),
- Naturhistorien,
- Arithmetiken (matematikk),
- Tegning, Musik og Sang,
- Haugedyrkning (hagedyrking)
Så kjem dei skilde faga: Jorddyrkningen, i tillegg til rettslære for gutane, medan jentene «meddeles i husholdningsvæsenet», eit område med alt frå matstell til veving.
Som vi ser har han for ein stor del lagt opp til felles undervisning for begge kjønn. Denne (tilnærma) likestillinga var noko nytt innanfor skuleverket.
Korleis var mogelegheitene for jenter i 1843?
Den økonomiske bakgrunnen eit born kom frå, påverka mogelegheitene til utdanning, men fattige gutar som var skuleflinke, kunne mellom anna likevel få gå på lærarseminar. Jenter slapp ikkje inn på seminara før i 1890.
Berre ei utdanning var ope for jenter/kvinner i 1843, det var jordmorutdanninga. Kvinner kunne arbeide som lærarar, dei måtte då gjennom eit kvalifiseringskurs først – men dette var inga utdanning.
Som born, fram til konfirmasjonen, var det felles skule for jenter og guter på landsbygda. Etter dette var det eit fåtal jenter frå betrestilte familiar som gjekk på såkalla «pikeskoler». Dette var ein skule for «danning», ikkje for utdanning.
Det skjedde ei rekke endringar i skulevesenet i Noreg på siste halvdel av 1800-talet. Endringane gav jentene gradvis betre tilbod, men dei måtte vente til 1882 før dei fekk anledning til å ta eksamen artium. Her kan vi nemne at dei første jentene som kom inn på denne utdanninga først måtte ta ein ekstra eksamen i matematikk, for dei hadde ikkje hatt same pensum som gutane. Gjennom heile denne perioden var det kjønnsdelt undervisning, sett bort frå skulane for dei minste. I byar og på tettstadar var og denne undervisninga kjønnsdelt. Først meir enn førti år etter brevet frå Crøger kom den første «høgare» skulen for begge kjønn, Fru Nielsens Latin- og Realskole i Oslo.
Jonas Crøger var, med sine planar, mange tiår før si tid i høve til undervisninga jenter hadde tilgang til i Noreg. Brevet til Crøger viser ein flik av tankane hans. Det er ein stor kontrast mellom planane han hadde for denne landbruksskulen og haldningane som fantes blant majoriteten i samfunnet når det gjaldt utdanning. Slik stoda var kunne det ikkje bli noko av skulen.
Kva skjedde med Jonas W. Crøger?
Jonas Crøger blei seinare satt for prosterett, dette var ein særdomstol, satt saman av tre prestar og ein underdomar, som dømte i saker som gjaldt misferd i tenesta. Familien meiner det var på grunn av hans, vi kan gjerne kalle det moderne, syn på korleis kristendommen kunne praktiserast. I følgje dottera, Helle, hadde han «ingen respekt for gammeldagse kirkelige vedtekter». Eit døme på dette er at han meinte vigsel i kyrkja ikkje var ein nødvendig føresetnad for ekteskap. Han kunne aldri verte sokneprest nokon stad, eller få «et godt lønnet prestekald», meiningane hans avveik for mykje i forhold til normene på midten av 1800-talet.
Då Jonas Crøger giftar seg, i 1858 i Haus prestegjeld (ved Bergen), er han «ledig per. Capellan paa vartpænge», og i folketeljinga 1865 (Bergen) er han også på «Vartpenge», det vil seie «ventepengar». Han arbeidde ikkje som prest, men fekk utbetalt ein mindre sum frå kyrkja. Ut over dette veit vi at han mellom anna omsette boka «Den jødiske krig» frå gresk til norsk. Dottera Helle meinte han var skuffa over det han oppnådde i livet. Jonas Crøger sine meiningar avveik frå det som var gjengs på midten av 1800-talet, og desse meiningane kjem tydeleg fram i brevet til formannskapet.
Det er interessant å få eit innblikk i tankane til ein som var før si tid på fleire måtar. Dette brevet om eit prosjekt som ikkje vart noko av, gjev oss eit bilete av samtida, og av det som skulle kome.